Tilpasning må få plass i skolens organisering

Tanyah Cain

Oct 14

3 min read

Updated: 2 days ago

Tilpasning trenger et regnskap for forberedelse, undervisning og oppfølging. Et avgrenset forsøk må ha tydelig ansvar, avtalte tegn på læring og en konkret prioritering av tiden det krever.

Et krav om å «følge eleven tettere» er ufullstendig dersom ingen sier når oppfølgingen skal skje. Min innvending gjelder utviklingsarbeid som legges oppå alle eksisterende oppgaver og dermed blir avhengig av lærerens ekstraarbeid.

Overordnet del 3.5 legger ansvar for profesjonelt utviklingsarbeid til både ansatte, ledelse og skoleeier. Læreplanen gir en retning, men fordeler ikke minutter i en konkret arbeidsuke. Den prioriteringen må gjøres av dem som organiserer arbeidet. [1]

Et fireukers forsøk med plass i arbeidsplanen

Tenk deg et lærerteam som ser at flere elever misforstår sammensatte instrukser. Målet er at elevene kan forklare oppgaven og begynne på riktig faglig arbeid med mindre starthjelp. Dette er et foreslått forsøk, ikke en rapport om resultater fra en virkelig skole.

Før oppstart velger to lærere én oppgavetype. De avtaler to tegn på forståelse: Eleven kan forklare hva oppgaven spør om og begrunne et relevant første faglig steg. En kort startoppgave og en sammenlignbar oppgave i uke fire brukes som holdepunkter. Elevenes støttebehov noteres; rask oppstart alene teller ikke som læring.

Avdelingslederen avtaler et foreløpig budsjett per lærer: 40 minutter i to felles møter, 40 minutter til å lage og kontrollere instruksjon og eksempel, 30 minutter til utvalgte elevarbeider og ti minutter til å ordne elevinnspill. Det er to timer utenfor undervisningen, anslått for dette forsøket. Møtene erstatter to presentasjonsrunder; øvrig arbeid erstatter en oppgaveserie og deler av en ordinær retteøkt. Hvis dette ikke frigjør tiden, må omfanget ned eller mer tid avsettes.

I uke én brukes vanlige elevarbeider som utgangspunkt. I uke to og tre prøves instruksjonen og eksemplet. Fem minutter av en ordinær økt brukes til at elevene forklarer oppgaven og første steg; dette inngår i fagarbeidet. I uke fire sammenholder lærerne arbeidene i det andre teammøtet. De vurderer også faktisk tidsbruk og hvem som fikk mindre veiledning underveis.

Hvem kan bestemme hva?

Faglæreren har ansvar for faglig innhold og oppfølging i timen. Teamet undersøker mønstre på tvers av fag. Avdelingslederen følger med på om avtalt tid faktisk er tilgjengelig. Rektor må ta stilling dersom løsningen krever endring i bemanning eller timeplan, og skoleeier involveres når nødvendige rammer ligger utenfor skolens myndighet.

Elevene får spørsmål som kan besvares i selve arbeidet: Hvilken del var uklar? Hva hjalp deg å begynne? De skal slippe å fylle ut et omfattende skjema for at de voksne skal kunne forbedre en instruksjon.

Når to behov kolliderer

En elev trenger muntlig forklaring, mens en annen trenger arbeidsro. Løsningen kan være en kort felles forklaring etterfulgt av et fast støttepunkt, med en kjent rolig arbeidsplass innenfor en ordning skolen kan følge opp. Uavklart flytting mellom rom er ingen god tilpasning i seg selv.

Hvis den korte instruksjonen gjør oppgaven mindre krevende, kan elevene komme raskere i gang uten å lære mer. Teamet må derfor undersøke faglig kvalitet, ikke bare ro eller leveringsmengde. Overordnet del 3.2 knytter tilpasning til elevenes læringsutbytte innenfor fellesskapet. [2]

En beslutning som også kan bli nei

Etter fire uker bruker teamet de avtalte kjennetegnene. Bedre faglige begrunnelser med håndterlig støtte kan begrunne videreføring. Bedre arbeidsro uten bedre forståelse krever endret undervisning. Økt belastning eller utilgjengelig hjelp krever rask justering. Det er faglig skjønn med synlige holdepunkter, ingen tvungen fordeling av elever.

Faglæreren tar manglende utbytte videre til teamet og ledelsen med konkrete arbeider. Avdelingslederen avtaler ansvarlig og tidspunkt for svar til eleven og hjemmet. Nødvendig hjelp settes inn underveis; forsøket skal ikke bli en ventekø.

EvaFag25 peker på tid, ressurser og kompetanse som gjennomføringshindre i de undersøkte fagene på barnetrinnet. [3] Ledelsen må kunne vise både hva den prioriterer, og hvilken kapasitet den frigjør. Et ubemannet støttepunkt blir ikke virksomt av å kalles fleksibelt.