Hva skjer i kroppen når nervesystemet er i ubalanse?

Symptomer på et overaktivt nervesystem

Mange opplever uro i kroppen, søvnproblemer, anspent pust eller en følelse av konstant stress uten helt å forstå hvorfor. Noen beskriver det som om kroppen aldri helt roer seg, selv når livet egentlig er ganske rolig.

Ofte handler dette om hvordan nervesystemet reagerer på stress og belastning.

Når nervesystemet kommer i ubalanse, kan kroppen bli sittende fast i en tilstand av beredskap. Da reagerer kroppens alarmsystem raskere og sterkere enn situasjonen egentlig krever.

Kort forklart: Når reguleringen i nervesystemet blir forstyrret, kan systemet som aktiverer stress bli for dominerende, mens systemet som roer kroppen ned får mindre innflytelse.

Resultatet kan være uro i kroppen, søvnproblemer, anspent pust og vansker med å slappe av.

For å forstå hvorfor dette skjer, må vi først se på hvordan nervesystemet fungerer.

Det autonome nervesystemet styrer stress

og ro

Store deler av kroppens regulering skjer gjennom det autonome nervesystemet.

Dette systemet arbeider automatisk i bakgrunnen og regulerer blant annet:

• pust

• hjerterytme

• blodtrykk

• fordøyelse

• hormonrespons

• kroppens stressreaksjoner

Det autonome nervesystemet gjør det mulig for kroppen å skifte mellom aktivering og hvile, avhengig av hva situasjonen krever.

Systemet består hovedsakelig av to deler som hele tiden samarbeider.

Det sympatiske nervesystemet – kroppens gasspedal

Det sympatiske nervesystemet aktiverer kroppen når vi trenger energi, fokus og reaksjonsevne.

Når dette systemet slås på kan kroppen:

• øke pulsen

• frigjøre stresshormoner som adrenalin og kortisol

• øke muskelspenning

• skjerpe oppmerksomheten

Dette er kroppens naturlige kamp-eller-flukt-respons.

Denne reaksjonen er viktig for overlevelse.

Den hjelper oss å mobilisere energi i situasjoner hvor vi trenger det.

Problemet oppstår når kroppen blir stående i denne tilstanden over lengre tid.

Da kan nervesystemet begynne å reagere på små belastninger som om de var farlige.

Det parasympatiske nervesystemet – kroppens brems

Det parasympatiske nervesystemet hjelper kroppen med å roe ned etter stress.

Når dette systemet aktiveres:

• pulsen senkes

• pusten blir roligere

• fordøyelsen aktiveres

• kroppen går inn i restitusjon og reparasjon

En viktig del av dette systemet er vagusnerven, som spiller en sentral rolle i kroppens evne til å regulere stress og følelsesmessige reaksjoner.

Når nervesystemet fungerer godt, kan kroppen skifte naturlig mellom aktivering og ro. Denne evnen kalles ofte autonom fleksibilitet.

Nervesystemet som kroppens alarmsystem

En enkel måte å forstå nervesystemet på er å se det som kroppens alarmsystem.

Når systemet fungerer godt, slår alarmen seg på når det faktisk er fare – og slår seg av igjen når situasjonen er trygg.

Men hvis kroppen har vært utsatt for mye stress over tid, kan alarmsystemet bli mer følsomt.

Da kan det begynne å reagere på situasjoner som egentlig ikke er farlige.

For mange oppleves dette som om kroppen alltid er litt på vakt, selv i helt vanlige situasjoner.

Symptomer på et overaktivt nervesystem

Når nervesystemet står i høy beredskap over tid, kan kroppen begynne å sende tydelige signaler.

Vanlige symptomer kan være:

• indre uro eller rastløshet

• vansker med å slappe av

• anspent pust eller trykk i brystet

• høy puls eller muskelspenning

• søvnproblemer

• konsentrasjonsvansker

• irritabilitet eller kort lunte

• en følelse av at kroppen alltid er litt på vakt

Noen opplever også at kroppen reagerer før de rekker å tenke.

En melding på telefonen eller en krevende oppgave kan plutselig aktivere hele stressresponsen.

Dette skjer fordi nervesystemet forsøker å beskytte kroppen.

Hvis du vil lese mer om hvordan slike reaksjoner kan vise seg i hverdagen, kan du også lese artikkelen 5 tegn på at nervesystemet er overbelastet.

Når nervesystemet går i nedstengning

Langvarig belastning kan også føre til en annen reaksjon.

I stedet for konstant aktivering kan kroppen gå inn i en mer nedstengt tilstand.

Dette kan gi symptomer som:

• utmattelse

• lite energi

• følelsesmessig nummenhet

• konsentrasjonsproblemer

• lav motivasjon

Dette er også en del av kroppens beskyttelsessystem. Når belastningen blir for stor, forsøker kroppen å spare energi ved å skru ned aktiviteten.

Nervesystemet lærer av erfaring

Nervesystemet tilpasser seg hele tiden erfaringer.

Hvis kroppen over tid har vært utsatt for stress eller belastning, kan systemet bli mer sensitivt. Da kan kroppen reagere sterkere og raskere enn situasjonen egentlig krever.

Samtidig viser forskning innen nevrovitenskap at nervesystemet er plastisk.

Det betyr at det kan lære nye reguleringsmønstre gjennom erfaring.

I arbeid med regulering av nervesystemet ser man ofte hvordan kroppen gradvis kan utvikle bedre evne til å roe ned når den får gjentatte erfaringer med trygghet og regulering.

Hvorfor tankearbeid alene ikke alltid er nok

Mange forsøker å håndtere stress ved å analysere tanker eller forsøke å tenke annerledes.

Dette kan være nyttig, men påvirker ikke alltid selve reguleringssystemet i kroppen.

Nervesystemet reguleres i stor grad gjennom fysiologiske prosesser, som pust, kroppslige signaler og opplevelser av trygghet.

Derfor arbeider mange reguleringsmetoder direkte med kroppens systemer – blant annet gjennom pustearbeid, oppmerksomhetstrening, hypnose eller nevrofeedback.

Vil du lære hvordan du kan regulere nervesystemet?

Når vi forstår hvordan nervesystemet reagerer på stress, blir det også lettere å forstå hvorfor kroppen noen ganger trenger hjelp til å finne tilbake til balanse.

Hvis du ønsker konkrete teknikker for å roe ned kroppen og styrke reguleringen, kan du også lese artikkelen:

7 måter å regulere nervesystemet på Hva betyr det egentlig å regulere nervesystemet

Der går vi gjennom enkle metoder som kan hjelpe kroppen tilbake til balanse.