Hvorfor kroppen ikke roer seg selv om du prøver å slappe av

Hvorfor kroppen ikke roer seg selv om du prøver å slappe avDu legger deg ned for å slappe av.

Kanskje puster du rolig.Kanskje sier du til deg selv at alt egentlig er greit.

Likevel føles kroppen annerledes.

Pulsen er litt høy.Kroppen er spent.Tankene fortsetter å jobbe. Og du kan sitte igjen med en frustrerende tanke:

Hvorfor klarer ikke kroppen min å roe seg?

Dette er en opplevelse mange kjenner igjen. Ofte handler det ikke om viljestyrke eller tankene dine.

Det handler om hvordan nervesystemet regulerer kroppen.

Når nervesystemet står i alarm

Kroppen har et innebygd system for å beskytte oss mot fare.

Når hjernen oppfatter stress eller trussel, aktiveres kroppens stressrespons. Det autonome nervesystemet gjør kroppen klar til handling.

Da kan du oppleve:

• høyere puls

• spente muskler

• raskere pust

• skjerpet oppmerksomhet

Dette er helt normalt.

Problemet oppstår når kroppen blir stående i denne tilstanden for lenge.

Da kan nervesystemet bli mer sensitivt. Kroppen kan reagere raskere på signaler om fare, selv i situasjoner hvor du egentlig er trygg.

Dette er en av grunnene til at mange opplever uro i kroppen uten en tydelig grunn.

Kroppen reagerer før tankene våre

En viktig innsikt er dette:

Kroppen reagerer ofte før tankene våre gjør det.

Nervesystemet registrerer signaler om trygghet eller fare mye raskere enn den delen av hjernen som analyserer og tenker.

Derfor kan du oppleve at:

• kroppen reagerer før du rekker å forstå hvorfor

• stress sitter i kroppen selv om situasjonen er over

• kroppen ikke roer seg selv om du vet at alt er trygt

Dette betyr ikke at noe er galt med deg.

Det betyr at nervesystemet ditt prøver å beskytte deg.

Når stress setter seg i kroppen

Mange beskriver at stress ikke bare er noe de tenker på.

Det føles i kroppen.

For eksempel som:

• spenning i nakke og skuldre

• uro i magen

• vanskelig å puste dypt

• en følelse av at kroppen alltid er litt på vakt

Når kroppen har vært i en tilstand av aktivering over tid, kan dette bli en slags ny normal.

Nervesystemet blir vant til å være på beredskap.

Da kan det ta tid før kroppen finner tilbake til mer stabile reguleringsmønstre.

Kan nervesystemet lære noe nytt?

Heldigvis viser forskning innen psykologi og nevrovitenskap at hjernen og nervesystemet har en evne til å endre seg.

Dette kalles nevroplastisitet.

Det betyr at reguleringssystemene i kroppen kan påvirkes gjennom erfaring og trening.

Forskning undersøker blant annet metoder som arbeider med:

• oppmerksomhet

• kroppslig regulering

• biofeedback

• nevrofeedback

• hypnotiske teknikker

Målet med slike tilnærminger er å støtte nervesystemet i å finne tilbake til mer fleksible tilstander.

Når forståelse møter kroppens reaksjoner

Mange mennesker som søker hjelp har allerede gjort mye arbeid med seg selv.

De har reflektert over mønstre i livet sitt.De har forsøkt å forstå hvorfor de reagerer.

Likevel opplever mange at kroppen fortsatt reagerer.

Derfor arbeider noen tilnærminger både med:

• mentale prosesser

• og kroppens reguleringssystemer

Arbeidet med Cain MindSYNC er inspirert av forskning på regulering av nervesystemet, hypnose og nevrofeedback. Tilnærmingen forsøker å arbeide nettopp i dette samspillet mellom kroppens reaksjoner og indre opplevelser.

Når kroppen endelig kan slippe beredskapen

For mange kan det være en lettelse å forstå én ting:

Kroppen prøver ikke å motarbeide deg. Den prøver å beskytte deg.

Når nervesystemet gradvis får oppleve mer regulering og trygghet, kan kroppen også lettere finne tilbake til tilstander av ro.

Og for mange begynner endringen nettopp der –i forståelsen av hvordan kroppen faktisk fungerer.