Hvorfor stress kan sitte i kroppen lenge etter at situasjonen er over

Situasjonen er over.

Du vet at det er ferdig.Kanskje konflikten er løst.Kanskje arbeidsdagen er slutt.

Likevel merker du det fortsatt i kroppen.

Skuldrene er høye.Pusten er litt rask.Kroppen føles urolig.

Og du kan sitte igjen med en frustrerende tanke:

Hvorfor føles kroppen fortsatt stresset når alt egentlig er over?

Dette er en opplevelse mange kjenner igjen. Og ofte handler det ikke om tankene dine – men om hvordan nervesystemet regulerer stress i kroppen.

Når kroppen går i alarm

Når vi opplever stress eller fare, aktiveres kroppens stressrespons automatisk.

Dette skjer gjennom det autonome nervesystemet – systemet som regulerer blant annet puls, pust og muskelspenning.

Kroppen gjør seg klar til handling:

• pulsen øker

• musklene spenner seg

• pusten blir raskere

• oppmerksomheten skjerpes

Dette er egentlig et svært effektivt system. Det hjelper oss å reagere raskt når noe krever handling.

Men systemet er ikke laget for å være aktivert hele tiden.

Stress slipper ikke når problemet er over

Her er en viktig innsikt:

Kroppen slipper ikke stress fordi situasjonen er over.Den slipper stress når nervesystemet opplever trygghet igjen.

Selv om tankene dine forstår at alt er greit, kan kroppen fortsatt være i en tilstand av beredskap.

Det er fordi regulering av stress ikke bare skjer gjennom tanker. Det involverer flere systemer i kroppen samtidig:

• nervesystemet

• hormonelle stressreaksjoner

• pust

• muskelspenning

Disse systemene trenger ofte litt tid før de finner tilbake til balanse.

Derfor kan stress føles som noe som sitter i kroppen.

Kroppen reagerer ofte før tankene våre

Nervesystemet registrerer signaler om trygghet eller fare langt raskere enn den delen av hjernen som analyserer situasjoner.

Derfor kan kroppen reagere før du rekker å tenke.

Du kan oppleve:

• uro i kroppen uten en tydelig grunn

• stressreaksjoner etter at noe er over

• en følelse av at kroppen fortsatt er i alarm

Dette betyr ikke at noe er galt med deg.

Det betyr bare at nervesystemet fortsatt prøver å beskytte deg.

Når kroppen blir vant til stress

Hvis kroppen over tid har vært utsatt for belastning eller stress, kan nervesystemet bli mer sensitivt.

Da kan kroppen lettere gå i beredskap – selv i situasjoner som egentlig er trygge.

Mange beskriver dette som at stress setter seg i kroppen.

Det kan merkes som:

• spenning i nakke og skuldre

• uro i magen

• vanskelig å puste dypt

• en følelse av at kroppen aldri helt slår av

Når nervesystemet har vært i en slik tilstand over tid, kan det ta litt tid før kroppen finner tilbake til mer stabile reguleringsmønstre.

Kan kroppen lære å slippe stress?

Forskning innen psykologi og nevrovitenskap viser at hjernen og nervesystemet har en evne til å endre seg gjennom erfaring.

Dette kalles nevroplastisitet.

Det betyr at reguleringssystemene i kroppen kan utvikle nye mønstre over tid.

Derfor undersøker forskning metoder som arbeider med regulering av stress, blant annet:

• oppmerksomhetstrening

• kroppslig regulering

• biofeedback

• nevrofeedback

• hypnotiske teknikker

Målet er å støtte nervesystemet i å finne tilbake til mer fleksible og stabile tilstander.

Når forståelse møter kroppens reaksjoner

Mange mennesker som søker hjelp har allerede gjort mye arbeid med seg selv.

De har forsøkt å forstå reaksjonene sine.De har reflektert over egne mønstre.

Likevel opplever mange at kroppen fortsatt reagerer.

Derfor arbeider noen tilnærminger både med:

• forståelse

• og kroppens reguleringssystemer

Arbeidet med Cain MindSYNC er inspirert av forskning på regulering av nervesystemet, hypnose og nevrofeedback. Tilnærmingen forsøker å arbeide i samspillet mellom kroppens reaksjoner og indre opplevelser, med fokus på hvordan nervesystemet gradvis kan oppleve mer regulering og stabilitet.

Når kroppen gradvis slipper beredskapen

For mange kan det være en lettelse å forstå én ting:

Kroppen holder ikke fast i stress for å gjøre livet vanskelig.Den prøver bare å beskytte deg.

Når nervesystemet gradvis opplever mer trygghet og regulering, kan kroppen også lettere finne tilbake til ro.

Og for mange begynner endringen nettopp der –i forståelsen av hvordan kroppen faktisk fungerer.