Læringslyst trenger medvirkning som får betydning

Tanyah Cain

Oct 14

3 min read

Updated: 1 day ago

Elever må få påvirke valg som betyr noe, fra arbeidsmåten i timen til rutiner som gjelder flere fag. De voksne må gjøre handlingsrommet tydelig og vise hvordan både stille elever og uenige mindretall blir hørt.

Å velge farge på forsiden gir liten innflytelse hvis det er arbeidsmåten eleven strever med. Samtidig kan en klasse ha behov som trekker i ulike retninger. Den organiske skolen trenger en praksis der elevene påvirker reelle valg, mens de voksne tar ansvar for faglige mål og fellesskapet.

Overordnet del 1.6 omfatter medvirkning i daglig fagarbeid og gjennom demokratiske organer. [1] Det må få en synlig form: Hva er bestemt, hva kan påvirkes, hvem tar beslutningen, og når får elevene svar?

Gi innflytelse på et valg som betyr noe

Et tenkt eksempel: En sjetteklasse arbeider med fordamping og kondensasjon. Elevene skal bruke en enkel partikkelmodell i forklaringen, som et steg mot naturfagplanens mål etter sjuende trinn. [2]

Læreren viser et eksempel. Elevene kan forklare med en medelev før de lager en tegning med tekst, eller begynne med tegningen og deretter forklare den. Hver elev skal begrunne sin forståelse. En elev som strever med valget, får en anbefaling og hjelp til å prøve. De som allerede forklarer faseovergangene, utfordres til å vurdere hva modellen viser godt og hva den forenkler.

Etterpå bruker klassen tre minutter på hva som hjalp, og hva som fortsatt er uklart. Svar kan gis skriftlig, muntlig eller med avtalt støtte. Læreren sammenholder dem med elevforklaringene før neste time. Innspillene kan begrunne en endring eller vise at en god ramme bør beholdes. Begge beslutningene må forklares.

La innspill nå dem som organiserer skolen

I det tenkte eksempelet forteller flere elever at skiftende rutiner mellom fag gjør oppstarten vanskelig. Klassens samtale og korte individuelle innspill gir grunnlag for et forslag: Faglærerne viser mål, første arbeidssteg og kontaktpunkt for hjelp på en gjenkjennelig måte.

Elevrepresentanter tar forslaget til et møte med lærerteamet og avdelingslederen. Teamet prøver én felles oppstart i tre uker og bruker en del av et eksisterende møte til å vurdere erfaringene. Lærerne undersøker faglig arbeid og tidsbruk; elevene undersøker om rutinen gjør det lettere å orientere seg. Avdelingslederen gir en begrunnet tilbakemelding om videreføring eller endring.

Elever som trenger mer ro, mer utfordring eller en annen kommunikasjonsform, må komme fram også når flertallet er fornøyd. Elevrådet kan løfte mønstre videre til ledelsen. Individuell hjelp må samtidig følges opp gjennom elevens vanlige kontaktvei.

Et flertall kan ikke avgjøre alle behov

Noen ønsker musikk i rommet; andre trenger stillhet. Læreren kan velge stillhet som felles ramme og vurdere alternativer der skolen kan følge dem opp. Tilgang til et forsvarlig opplegg skal ikke avhenge av privat utstyr. Overordnet del 3.2 støtter variasjon og tydelige forventninger innenfor fellesskapet. [3]

Cheon, Reeve og Moon undersøkte læreropplæring i autonomistøtte i et randomisert forsøk med 19 kroppsøvingslærere og 1 158 elever i Sør-Korea. Flere mål på motivasjon og engasjement utviklet seg positivt. Studien gjaldt ett fag og én kontekst; den viser ikke at ethvert elevvalg gir bedre læring. [4]

Mitt krav er derfor en etterprøvbar arbeidsmåte: Elevene må kunne se hva de påvirket, hvilken faglig begrunnelse beslutningen fikk, og hvordan den skal vurderes igjen. Medvirkning blir mer troverdig når også lærernes tid, mindretallets behov og fellesskapets rammer er med i avgjørelsen.