Skolen må gi tid til å huske og forstå

Tanyah Cain

Oct 14

3 min read

Updated: 2 days ago

Å komme gjennom kapitlet sier lite om hva eleven kan bruke senere. En organisk skole må planlegge for å vende tilbake til kunnskapen og endre undervisningen når faglige hull blir synlige.

Et kapittel kan være ferdig i arbeidsplanen mens sentrale begreper fortsatt er uklare. Min kritikk gjelder opplegg der neste tema begynner fordi kalenderen sier det, uten at læreren bruker det elevene viser til å vurdere veien videre. Det er en praksis som må undersøkes konkret, ikke en beskrivelse av alle skoler.

En organisk skole trenger både faglig progresjon og tid til å vende tilbake. Alternativet er ikke at hele klassen venter til alle mestrer alt. Det er at planene rommer ulike neste steg innenfor et felles forløp.

Øving må gjøre noe med kunnskapen

Gjenhenting betyr her å forsøke å hente fram kunnskap før man ser svaret. Agarwal, Nunes og Blunts systematiske oversikt omfattet 50 klasseromsforsøk med til sammen 5 374 deltakere. Den fant læringsfordeler på tvers av flere utdanningsnivåer, fag og testformer. Studiene var hovedsakelig fra vestlige, industrialiserte samfunn; oversikten dokumenterer ingen bestemt norsk skolemodell. [1]

Et mer avgrenset eksempel er Karpicke, Blunt og Smiths tre eksperimenter med 88 barn. Veiledet gjenhenting av ord ga bedre resultater på senere minnetester enn gjenlesing. Ordoppgavene dokumenterer hukommelsesfordeler, ikke allsidig fagforståelse. [2]

Barzagar Nazari og Ebersbach undersøkte matematikkøving fordelt på flere dager sammenlignet med samme øvingsmengde på én dag. Fordelen etter én uke ble funnet på både tredje og sjuende trinn; etter seks uker var resultatet mer usikkert for de yngste. Oppgaver som krevde overføring, gikk så svakt i begge grupper at forskerne ikke analyserte dem videre. [3]

Jeg trekker en avgrenset pedagogisk slutning: Vi bør prøve gjennomtenkt gjenhenting og fordeling av øving, og undersøke både hukommelse og anvendelse. Vi kan ikke anta at mange riktige gjentakelser betyr at eleven forstår hvorfor en løsning virker.

En uke der kunnskapen får komme tilbake

Et tenkt eksempel: En sjetteklasse arbeider med omkrets og areal. Mandag viser læreren forskjellen med en figur, modellerer en løsning og lar elevene forklare hva tallene betyr. Onsdag bruker de fem minutter på to korte oppgaver uten boka, før de sammenligner løsninger og får korrigert feil. Avtalte hjelpemidler beholdes; det er tilgangen til den ferdige forklaringen som begrenses når gjenhenting er målet. Fredag møter de et nytt problem der samme idé må brukes på en annen figur.

Læreren erstatter noen like øvingsoppgaver med disse korte tilbakeblikkene. Opplegget er et forslag, ikke en kopi av forskningsforsøkene. Forberedelsen kan deles i teamet.

Et par uker senere får klassen et nytt eksempel. Noen elever kan trenge en ny modellert forklaring; andre trenger en vanskeligere anvendelse. Små oppgaver underveis gir læreren bedre grunnlag for dette enn antall leverte sider alene.

Når gjenhentingen bare viser at eleven står fast

Hvis en elev ikke kommer på noe, hjelper det lite å gjenta at hen må prøve hardere. Læreren kan gi et holdepunkt, la eleven forklare ett trinn og deretter redusere hjelpen. Hvis hele grunnlaget mangler, trengs undervisning før mer selvstendig gjenhenting.

Overordnet del 2.4 knytter refleksjon over læring til utvikling av strategier. [4] Eleven kan sammenligne to forsøk: Hva husket jeg? Hvorfor valgte jeg denne framgangsmåten? Hvilken hjelp trengte jeg?

Det er verdt å bruke fem minutter på et gammelt begrep når det begrepet er nødvendig for å forstå det nye. Skolens planer bør vise hvor denne tiden finnes, ikke bare forvente at læreren finner den etter at resten av opplegget er bestemt.